I dag er Sadakos historie kjent verden og hun er blitt et viktig symbol på atombombens lidelser. I 1958 ble det reist en statue til minne om Sadako og andre barn som ble ofre for bombingen. Statuen viser Sadako som står på Paradisberget og holder en gylden trane i hendene.

Eleanor Coerrs har skrevet ned fortellingen om Sadako. Den bygger på Sadakos etterlatte brev som hennes klassekamerater samlet og utgav etter hennes død. Boken finnes på Arendal bibliotek. Klassen stiftet også en papirtraneklubb til ære for Sadako. Hver dag legger mennesker nye papirtraner rundt minnesmerket, slik blir historien aldri glemt. Coerr, Elinor, Sadako. (1995)

Spørsmål som kan brukes i samtale:
Les historien om Sadako:
Hvem var Sadako?
Hva led Sadako av?
På hvilken måte viser Sadako mot?
Hva gjør klassekameratene for Sadako?
Hvorfor er det fredsarbeid å brette traner?
Hvorfor trenger vi minnesmerker?
Hvorfor må vi "ikke glemme" historien?